Blotting i det offentlige rom

Det er noen som blotter seg. Viser fram heile seg. Uoppfordra. De er blottere. De eier ikke skam, de er kanskje så glade i seg sjøl. De vil at heile verden skal vite hva de gjør, hva de er. De liker rampelyset. At noen finner ut at de eksisterer. At de også har sin plass i solen. At de tar seg ut. Eller kanskje det er motsatt motivasjon? De er ikke tilfredse med livet uten å kunne blotte. I allefall blotte litt. En dag starter det bare.

Hvorfor er de så navlebeskuende? Kanskje de bare er glade i livet, glade for å vise fram at de er i live (t). Glade for at de har muligheten til å by seg fram? Med heile seg. I all offentlighet. Det er noe litt vågalt ved det også... Tenk hvis noen fra fortida skulle se deg? Kanskje noen fra fortida ikke liker deg, eller har et negativt bilde av deg... Hva da? Er det blottinga som skal snu det bildet? Skape det nye, positive imaget?

Og hva med de som allerede har et positivt bilde av deg? Som mener de kjenner deg. Dette er jo ei ukjent side. Det er jo ikke sikkert at de liker det de ser nå. At du ikke eier skam, at du ikke er flau for å vise deg fram - så naken og ubeskytta. I det offentlige rom.

Blottere - er de egentlig med i det gode selskap? Det er jo andre yrkesgrupper som er mer aksepterte. Som er tatt inn i varmen sjøl om de driver med det samme. Dere vet hvem jeg mener uten at jeg nevner yrkesgruppene...

Men disse blotterne er det ikke så mye stas med. De er litt utstøtt. Litt for fritenkte, litt for umiddelbare - tankeløse, kanskje? De handler på instinkt. De ser en mulighet og bare griper den. Det er en grunntanke de kanskje har hatt siden barndommen... en dag. "En dag skal jeg bare gjøre det. Jeg skal bare gjøre det - uavhengig av om noen kjenner meg og tar avstand, eller tar meg inn i varmen og forstår meg. Jeg må gjøre det, vise meg fram." Det er et behov som må ut. Og de er ikke aleine. Klart det er mange som har det sånn. De bare snakker ikke om det. De tør ikke stå fram. Komme ut av skapet, så å si.

Jeg er en sånn. Som står fram som blotter. Jeg har gjort det. Avkledd. Naken. Uten filter, så å si. Ingen vei tilbake. Mange har sett meg. Diskutert. Noen positive, noen negative. Men de har sett meg. Blotteren ute i det fri - i det offentlige rom.

Ånei, bloggere heter det - visst.