Snø

Snø er egentlig greit. Om vinteren. Jeg liker å gå på ski. Nå er det vår. Det er mars, og mange sier det kan være en "lunefull måned". Det er en frase. Å snakke om været består i å snakke i fraser. Jeg er egentlig ikke så glad i å snakke om været. Alle mener noe om det, sies det i en annen frase. Da jeg var yngre var det de eldre som dreiv på med å snakke om været. De eldre.

Mange av mine venner snakker ofte om været. Mine venner på min alder. De er ikke eldre. Hva er det de driver med?

Jeg liker egentlig ikke å snakke om døden heller. Ikke det at så mange venner er døde ennå. Men det er mange av mine venner som snakker om døden. Mine venner på min alder. Noen av oss møtes i begravelser. Da sier folk: "uff, tenk at vi bare møtes i sånne anledninger nå". Hvorfor sier de det? Er det fordi det er så mange andre anledninger de vil tilbake til? Og hvorfor ikke opprettholde de andre anledningene, da? Er det ikke fordi vi ikke egentlig er venner lenger som gjør at vi møtes i "sånne anledninger"?

Det finnes mange sløve fraser. Som eldre mennesker bruker. Det er ingen barn eller ungdommer som snakker om været, eller om at de bare treffes i "sånne anledninger" som f. eks. begravelser.

Det finnes mange fraser. "Nå er det vel på tide å slutte av," er en annen frase.