I begynnelsen var ordet, som det så pent heter i ei kjent bok

Det er ingenting som er mer inspirerende for skriving enn en sein høstkveld, vind som smyger seg rundt hushjørnene, stillhet inne i huset... Eller - hva er egentlig inspirerende for skriving?

Jeg har allerede en del bøker på samvittigheten. Ikke selvskrevne, det skal være sagt. Men de er på en måte mine. Som jeg har på samvittigheten. Jeg er ikke den eneste som har lest de, men det er jeg som har bestemt at nettopp jeg også skal lese de. Det er noe som heter personlige valg. "Vis meg din bokhylle, og jeg skal si deg hvem du er," er det noen som mener. Eller - er det "vis meg dine venner, og jeg skal si deg hvem du er?" Eller er det "musikkhylle"? Det er fordi man har gjort noen personlige valg. I alle fall. Jeg har en del bøker på samvittigheten. Musikk også, men det er på en måte en annen historie. Da måtte jeg ha funnet på en annen overskrift. Det er viktig med en fengende overskrift, pleier jeg å si når jeg underviser. Kanskje ikke jeg sier det når jeg underviser i tysk, men jeg kunne godt ha sagt det da også. Overskriften er alfa og omega for om man har med seg leseren eller ikke. Det hjelper selvsagt ikke hvis teksten under er dårlig, men har du kommet så langt som til dette så vet jeg at du gjerne blir med litt lenger.

I noen aviser kan man se at noen presenterer bokhylla si - eller, det gjør de jo ikke, de presenterer noen bøker fra bokhylla si. Noen ganger lurer jeg på om de har disse bøkene i bokhylla si, eller om de skulle ønske at de hadde dem der... Men disse bøkene har de altså lest, og kan anbefale de for sine venner. Eller - de anbefaler de jo til flere enn vennene sine når de presenterer dette utvalget i avisa. Det kan jo til og med være at ikke vennene leste avisa akkurat denne dagen også. Så da er det heller ei liste for alle andre enn vennene, kanskje. Det er også de som gjerne presenterer platesamlinga si - eller, de presenterer noen album fra platesamlinga si. Men det var liksom ikke musikk som var tema for denne teksten. Det var bøker.

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg hadde lest flere bøker, og når jeg ser bokanmeldelser i avisene blir jeg ofte stressa. Fordi jeg ikke har lest mer. Har du det sånn? Kanskje jeg har brukt for mye tid på å se på tv? Det hender at jeg tenker på å sette meg i godstolen for å lese ei bok. Jeg har nemlig en del bøker hjemme. De har jeg jo lest, men noen er det så lenge siden jeg har lest, eller da jeg skulle lese dem så var jeg ikke så motivert - eller bøkene var litt kjedelige... Det skal man visst ikke si når man har drevet så mye med litteratur som jeg. For det har jeg. Drevet med litteratur, altså. Men når jeg så setter meg i godstolen (som vel ikke er spesielt god, men det er en stol), blir jeg ofte opptatt av tv'en. Vi har en stor tv i vårt hus. Kanskje vi skulle ha flytta den til et annet rom, så den ikke var så synlig? Som nå. Nå får jeg heller lyst til å se litt på tv.